Som utvekslingsstudent får jeg 10000 spørsmål om jeg savner folk hjemme, og om jeg ønsker jeg var der i steden for her osv. Ja, selvfølgelig savner jeg folk hjemme, men det er ikke noe jeg går rundt å tenker på hver dag. Jeg har funnet ut at om jeg sitter her og lager en liste over ting jeg savner eller folk jeg savner og fokuserer på de "negative" sidene av å være utvekslingsstudent, så blir disse 10 månedene mye verre, og lengre enn de trenger å være.
Derfor har jeg funnet ut, at siden jeg "må" være her i USA til Juni uansett, så kan jeg jo like godt prøve å gjøre det beste ut av det, ved å nyte den korte tiden jeg har her og fokusere på å ha det så morsomt som jeg kan. Denne tiden kommer ikke tilbake, uansett hvor mye jeg skulle ønske det.
Som utvekslingsstudent har man altså et valg mellom å være her borte å ønske man var hjemme, eller å være her og nyte det fullt ut. Det er egentlig ikke så vanskelig å nyte tiden her, selvom det til tider kan være tøft og man noen ganger føler man ikke helt passer inn. Men så lenge man er positivt innstilt og har noen man stoler 100% på her borte, så tror jeg de fleste kan klare den tankegangen :)
Ja, det var litt kloke ord fra meg på morgenkvisten. Nå er jeg så heldig at jeg får bruke dagen til lekser. Jessda! :)
Og, gratulerer med morsdagen, mamma! Jeg er utrolig glad i deg, og savner deg UTROLIG mye. Gleder meg til å se deg på gardermoen om fire måneder. (Wow. Tiden går fort.)